Dette er sammendrag av hva jeg jeg opplevde på et kurs i selvutvikling og healing med sjaman White Cougar.

Alle trommereisene foregikk på et nydelig sted langt inne (nesten 1 mil) inne i Finnskogen på ei gammel hytte som var godt ivaretatt og med en god og varm atmosfære. Først på kvelden startet vi med å spise mat (nydelig småørett fiska og tilbredt av Morten som holdt hytta til disposisjon via et lån av en kamerat). Etter maten hadde vi en liten pause før vi la oss godt til rette foran peisen i en sirkel. Etter en kort presentasjon av alle som var der samt White Cougar og en ed om at det som ble fortalt i rommet ble i rommet så satte vi i gang. Første gang trommene var i sving så var dette via en trommehealing, noe som for meg funket som en rensende prosess og jeg kjente energiene jobbe i kroppen og tankene tømme seg, jeg ble også var på en luke i gulvet (Ikke-Ordinær-Virkelighet). Første trommereise var en reise der vi skulle ut i et sted i naturen der vi skulle møte det kraftdyret vi skulle jobbe sammen med gjennom denne helgen.

Vi trakk pusten og la merke til at alle spenninger vi hadde i kroppen løsnet ved første slag og trommene var i gang.

Til å begynne med å fokuserte jeg på lyden og prøvde på å høre meg inn i transen som Ailo Gaup mange ganger nevner i sin bok: Sjamansonen men dette viste seg å ikke være den teknikken som funka for meg da jeg ofte forble i rommet da jeg fokuserte på trommen (som var i rommet). Det jeg fokuserte på var de bølgene som trommen lager (som ringer i vann). Etter hvert så reiste jeg av gårde til et sted i skogen like ved der min mor og far bor. Der hadde åndene lagd en trone til meg av kvister som jeg satt meg i. Etter en god stund så dukket det opp en god del dyr. Elgen kom luntende sammen med bjørnen, tiur, gaupe, ulv, rev, hauk og mange andre av skogens dyr. Jeg hilse pent på de alle og fortalte at jeg var glad for at de kom men de måtte dra sin vei fordi jeg ventet besøk. Etter å ha viftet dem vekk og alle var gått så stod det igjen en liten nysgjerrig luring. Denne luringen var en Vaskebjørn som ikke ville gå. Jeg spurte den om den ville være mitt kraftdyr og den nikket et ja. Etter dette tok vaskebjørnen meg med på en dans der den tok min hånd og hoppet ifra tre til tre, danset over grusveien og fløy opp i luften over bygda der min mor og far bor og også inn i stua. Denne dansen utløste et minne om at jeg pleier å danse når jeg er glad, jeg danser når jeg rydder og vasker og danser ellers i en eller annen form. Liv or meg er dans og flyt og ved å minne meg på dette minnet også vaskebjørnen meg på at jeg har en kraftig dans i meg selv. På enden av reisen gav vaskebjørnen meg et medisinhjul dvs en sirkel med et kryss inni. Dette hjulet steg sammen med vaskebjørnen opp av brystkassen min (Ordinær Virkelighet) og vaskebjørnen rakk akkurat å hoppe inn i mitt hjerte før det siste slaget ble slått på trommen og jeg ble kalt tilbake.

Ved en kort konsultasjon fortalte WhiteCougar meg om at symbolet jeg fikk var et medisinhjul og at vaskebjørnen sammen med lek og dans kan symbolisere dualisme. Noe som jeg faktisk la merke til i reisen pga vaskebjørnens hvite og svarte striper.

Etter dette så var vi klar for en ny trommehealing. På denne healingen tok jeg fart og reiste av gårde. Og det ned den luken jeg fant under meg tidligere. Gulvet snurret rundt og jeg falt ned i en sjakt i lang lang tid. I svevet så jeg ned i et sort hul og forstod at her vil jeg falle langt. Jeg falt omsider ikke helt ned men landet på en hylle som var snekret opp i sjakten (brønnen). Da jeg stod på denne hyllen kjente jeg lukten av kjøtt og blod. Så kjettinger og kroker og skrik av torturerte mennesker i det fjerne. Og ut av veggen stakk det en stygt oppkuttet hode som skrek og vred seg mot en slimete hinne av blod og jord. Etter å ha konstanter og undret meg over at jeg ikke var redd tross for at jeg var på dette forferdelige stedet tok jeg mot til meg og hjalp Den Torturerte ut. Med en gang jeg hadde befridd stakkaren tok jeg tak i kraftdyret mitt som fløy meg opp til toppen av sjakten, opp av brystkassen min der Den Torturertes kropp eksploderte og en skinnende og vakker lyskropp stod igjen. Den satt seg mitt på brystkassen min og reisen var over.

Neste reise fikk vi beskjed om at vi skulle dra til plantenes rike. Et rike der vi skulle plukke en blomst og møte en deva som skulle gi oss en beskjed. Trommene startet og av gårde dro vi.

Først raste jeg av gårde ned luken og ned sjakten eller brønnen ifra forrige reise men fikk fort beskjed om at dette var feil sted. Da ble jeg forflyttet litt ved siden av i jorden der jeg måtte grave og åle meg fram i gjørme og jord, blant stein og røtter. Etter å ha ålet meg fram lenge og sklidd rundt steiner så kom jeg fram til en kjempestor stein, den var litt vanskelig å grave seg rundt men omsider kom jeg fram.og ramlet ned ifra taket på en tunnel. I tunnelen så jeg et skimrende farget lys om jeg fugte og kom etter hvert fram til en gigantisk underjordisk sal som var spekket med alle verdens blomster. På en jordvold foran meg så jeg tre blomster, den ene var gul og vissen, den andre var rød og vissen og den tredje var blå, levende og sterk. Jeg fikk ikke noen følelse at det var den blomsten jeg skulle ha til tross tfor at den utpekte seg så jeg lette videre blant myldre av blomster. Omsider fant jeg en en klar, tydelig, svart og hvit blomst og jeg visste jeg var på rett vei da temaet ifra forrige reise om dualiteten gikk igjen også her. Jeg fikk i beskjed av åndene at jeg skulle ofre denne blomsten og ble dratt opp igjennom taket i blomstersalen og opp av ei myr. Denne myra var full av røsslyng og jeg ofret blomsten til røsslyngen som sa:GRIP FATT I ENHETEN. Med denne beskjeden dro jeg opp igjennom brystkassen min og la røsslyngen i mitt hjerte.

På neste reiste skulle vi dra tilbake til vårt indre barn. Dette barnet skulle vi finne i nærheten av der vi fant kraftdyret. Jeg dro da tilbake til stedet like ved der mamma og pappa bor. På dette stedet fant jeg ingenting så jeg vandret fort videre men ble holdt igjen av en liten tass som stod bak et tre. En liten meg. Og en sint meg. Denne gjennforeningen var full av sinne. Mitt nåværende meg ville bare farte av gårde uten å ta hensyn til den lille mens den lille var fast bestemt på at NEI! Sånt gjør man bare ikke og jeg fikk svar på hvorfor jeg mange ganger har følt at jeg blir holdt igjen. Etter masse krangel og gjennforening og krangel og gjennforening mellom nåveærende meg og den lille så ble alt dette til en dans. All bevegelse ble til dans og jeg tok til slutt med meg den lille gladlig på ryggen og danset og danset og den lille viste meg hvordan jeg flyr og jeg forstod at jeg ikke kan fly uten å ha den lille som propell på nakken. Den danset og danset og til slutt fløy vi opp igjennom brystkassa mi. Den lille hoppet inn i hjertet mitt og vi var forent igjen. Barnet fortale meg også at LEK ER NÅ

Etter dette så fikk vi en aldri så liten trommehealing igjen. I løpet av denne trommehealingen så brukte jeg medisinhjulet og snurret det rundt i hjertechakraet mitt. Og ned til solar pleksus chakret, jeg var også stiv i nakken så jeg visualiserte og transformerte de to store musklene som går opp siden av ryggraden og opp i nakken om til store furuer. Disse vannet jeg røttene til (røttene var rotfestet i en blokkering jeg har øverst i ryggen) Da dette skjedde så hørte jeg tydelig lyden av vann so msildret bak meg der jeg lå. I løpet av natten hadde jeg levende drømmer men ikke noe som satte seg bemerkelsesverdig til neste dag.

På begynnelsen av neste dag så la vi oss inne til en trommehealing.
Neste reise skulle være til det et valgt sted i skogen der vi skulle dele oss selv i to, der den ene delen skulle være den delen av oss som vi på ingen måte trenger mer. Denne delen skulle vi grave ned og vi skulle dø der nede, reise til dødsriket der ørnen skulle ta oss med og vi skulle møte noen i dødsriket som skulle gi oss et råd. Da trommene startet så var jeg allerede på plass. Delte meg selv i to og fram steg en gammel pjuskete mørkkledd og syk versjon av meg. Jeg gråt og var veldig fortvilet og ville absolutt ikke skilles ifra denne ”vennen” men jeg forsto at dette var noe jeg måtte. Jeg tok bolig i mitt gamle jeg’s kropp og lot meg bli gravd ned til jorden slukte meg og jeg pustet ut mitt siste åndedrag. I et følte jeg en god følelse av å være i et med jorden og videre forbundet med alt da ørnen tok eg med og fløy meg opp i et et mørkt land og inn i et virrvarr av farger i et mørke. Etter mye om og men ble jeg dratt opp i himmelen, videre inn i verdensrommet og opp av et tjern, ørnen satte fart som om den fløy fortere en lysets hastighet og fløy inn mellom tjernoverflaten og sandbanken ved stranden. Inn der fløy jeg og ørnen inn i et tynt land langs en stripe til vi så to dører. En sort og en hvit. Ørnen valgte å fly inn mellom disse dørene og inn i et grått og ullent land. Derfra våknet jeg i jorden som meg selv slik jeg er nå og jeg gravde meg opp igjen. Tilbake ved graven gikk jeg videre i skogen til et lys og stilte meg i lyset. I dette lyset fikk jeg beskjeden: DU BEHØVER IKKE Å GÅ VEKK IFRA VEIEN OG DU BEHØVER IKKE FOR ALL DEL Å HØRE PÅ ANDRE

Etter pausen så la vi oss ute og startet med trommehealing. Her ble jeg bare liggende og lot bølgene ifra trommen jobbe seg innover i kroppen og riste løs små blokkeringer. Jeg la også merke til at det myldret med liv i skogen som om skogsåndene sang og danset for harde livet.

Ved Neste reise skulle vi møte våre skyggesider, reise med en månestråle til månen der månekvinnen skulle gi oss en beskjed.

Reisen startet og jeg befant meg ved en strand. På stranden var det tent et bål som jeg gikk bort til. Straks dukket det opp en pjuskete og grå fjomp som danset helt håpløst og jeg forstod fort at dette ikke var en skyggeside men noe som jeg ikke gadd å gi oppmerksomhet, med en gang jeg hadde tenkt dette så zoomet blikk mitt fort bort til enden av stranden der det stod en langstrakt, halvnaken og enorm versjon av meg. Malt hvit på ene siden av kroppen og svart på den andre. Med et svart øye og et hvit på motsatt side av der han var malt. Han løp mot meg som om han angrep og i det vi møttes tok jeg hans hånd og vi danset intenst rundt bålet. Dette var en nesten voldlig dans jeg likte veldig godt. Etter hvert sprakk hodet til den sorthvite og opp av hans kranie steg en rødgrønn versjon som også danset vilt til jeg og denne skapningen smeltet sammen og ble til en høvding for en hel stamme. Denne stammen adløyd hvert bidige ord jeg sa og danset slik jeg gjorde der jeg stod i front. De løftet meg opp på en stol der jeg satt Tatoovert over hele kroppen, på bena og i ansiktet med en stor ring i nesen og været. Hele stammen bar meg ut i vannet og jeg tok tak i en stråle som kom ifra månen og løp oppover den. Der oppe på månen stod det en tipi og der inne møte jeg en gammel dame. Hun var grå og hadde nesten ikke hår. Fet og deigete og blind på begge øyne. Der inne putret det og kokte i en gryte og hun gav meg en sleiv full av kokte biller og mark. Jeg elsket og elsker denne kvinnen som om jeg er nært beslektet med henne. Skallen hennes sprakk opp og ut av steg det fram en blåhvittskimrende langstrakt og stolt kvinne. Hun tok min hånd og ba meg bli med ut til kanten av månen. Der elsket vi med hverandre på en utrolig lidenskapelig måte og gjensidig respekt og kjærlighet steg fram som kjernen i det hele. Hun fortalte meg at jeg var stor og verdt alt og at jeg aldri skulle gjøre meg mindre enn det jeg er pluss at hun gav meg en sort og hvitstripete slange som jeg kunne bruke til å kontrolere min urkraft. Jeg dro derifra med følelsen  av at jeg var velkommen tilbake. På stranden ventet stammen og trommene tok slutt.

Etter denne reisen var jeg full av kraft og det nærmest brant i kroppen. Jeg skrek ut i skogen. Og følte også i ettertid White Cougar som en trussel mot meg og mitt ståsted. Noe jeg fortalte han om dagen etter og vi fikk en god latter. Dette er et godt eksempel på hvor kraftig en trommereise kan påvirke adferden i ettertid. Det var selvsagt aldri noe problem da jeg var bevisst på årsaken til denne kraften og bevisst på min indre høvdings syn på Whitecougar ståsted men moro var det absolutt og en helt nødvendig kraft.

Etter dette husker jeg ikke mer enn at vi befant oss inne etter hvert.

Vel inne fikk vi oppgaven å dra til dyrenes landsby der kraftdyret skulle gi oss en beskjed.

I kano på bølgene fra trommen dro jeg av sted til dyrenes landsby. Jeg kom ifra havet og inn mot stranden der de hadde lagd en totem som de brant og danset rundt. Jeg festet og danset med alle dyrene. Lo og hadde det moro. Etter hvert ble jeg var et tempel ganske lik et mayatempel som befant seg bak stranden. Dit dro jeg og der satt Vaskebjørnen min som et svart menneske med vaskebjørn aktig hode og mediterte. Den tok meg med og danset slik som den danset med halen opp og vaskeaktig bevegelser med hendene. Den skiftet form ifra menneske til vaskebjørn og ifra vaskebjørn til menneske og sa at nå kunne jeg også gjøre dette. Den gav meg en ball som var svart og hvit. Og sammen dro vi av gårde i kanoen tilbake til brystkassen min der jeg alltid kommer ut av reiser og inn i hjerte med ballen.

Den siste dagen husker jeg dessverre lite ifra reisene men jeg tror de forløste det de skulle forløse av gamle spor og blokkeringer.

Takk til White Cougar, sirkelen og Finnskogen for en kjempefin helg.

Koko